Så er det jul. Hos noen har freden senket seg. Hos andre ikke.
For noen uker siden leste jeg en fin artikkel skrevet av en psykolog om å gi alle julehistoriene plass, også dem som ikke er fulle av idyll og tradisjoner, men som handler om ekte mennesker som lever ekte liv. Det var noe her som berørte meg. Jeg vil gjerne komme i julestemning, kjenne meg trygg og elsket i julen, men det er jo ikke alltid livet er bare godt. Heller ikke i julen.
Artikkelen fikk meg også til å tenke på en av de mest spennende teoriene i gestaltfaget, som handler om å akseptere det som er, for at endring skal kunne skje: Den paradoksale endringsteori. (A. Beisser). Ved å fullt ut erfare oss selv og akseptere det som er før vi forsøker å fikse eller fremtvinge endringer, åpner vi opp for at nye oppdagelser kan skje.
Det innebærer også å kjenne på vonde og ubehagelige følelser. Jeg er overbevist om at disse har en funksjon, noe viktig å fortelle oss om våre behov og lengsler. Å lytte og våge å kjenne etter kan være skummelt å gjøre alene. Jeg tilbyr støttende samtaler i trygge omgivelser for klienter som ønsker å bli bedre kjent med seg selv, og som vil ta vare på sin psykiske helse.
Det hjelper kanskje ikke flyktningen Yousef fra Palestina i Simon Strangers bok "Adventsstjernen" å akseptere det som er når trusselen om utkastelse på 18-års dagen henger over han. Men både jeg og barna mine trenger å høre et mangfold av julehistorier for å bli minnet på at over alt lever mennesker sine liv med alt det innebærer av uflaks, kriser, sorg, overlevelse, tap, glede og kjærlighet.
Med de beste ønsker for julen og det nye året, slik som det blir!
Artikkelen jeg referer til over er skrevet av psykolog Erik Hørthe kan leses her: Julen er magisk, men ikke for alle - Verdensdagen for Psykisk Helse
Gestaltfaget bygger på humanistiske verdier, eksistensiell-fenomenologisk filosofi og gestaltpsykologisk teori. Jeg er kvalitetssikret gjennom medlemskap i Norsk Gestaltterapeutforening og Norsk forbund for psykoterapi.